Det lette kystmeitet

Våren er i anmarsj, og det er på tide å finne frem det lette kystmeiteutstyret igjen. Frykten for å ha mistet «feelingen» etter en vinter med isfiske og mye statisk fiske er absolutt til stede, så vi går en spennende tid i vente. Basert på fjorårets erfaringer vil rødspettene og skrubbene innta vårplassene først, deretter vil fangstene bli vannet ut med litt fløyfisk og knurr. I neste periode vil fjesingen være en naturlig del av fangsten, og når den har holdt på som verst et par uker, er det tid for vårfiskets rosin i pølsa– piggvar og slettvar! Hyggelige bifangster av sjøørret og kanskje en og annen rødknurr på utvalgte plasser er alltids velkomne. I mellom slagene blir det selvfølgelig en del turer der såkalt «pleasure angling» etter rødspette og skrubbe står i fokus. I år har jeg fått i oppdrag å teste litt snacks for meitegutta i Northern Baits, så her vil det bli litt prøving og feiling utover. Om tiden strekker til mot sommeren vil havabboren få noen forsøk også. Våren er for meg som kystmeiter årets vakreste eventyr.

Har i grunn gjort ting veldig enkelt når det kommer til tackler til de forskjellige artene. Rødspetta og skrubba får servert noen fine glidetackler med en kort opphenger over søkket, som fiskes aktivt. Agn som blåskjell, reke, råreke og akkar er fine ting til disse to. På seige dager kan man bytte ut søkket med et jigghode med avklipt krok – gjerne i skarpe farger. Jeg tipper jeg ikke er alene om å ha et lite lager med ubrukte eller tidligere godt brukte jigghoder, så her har man muligheten til å få brukt kjellerrotet til noe fornuftig. Er man litt fingernem
, kan man lage små flyvende øyer av slike jigghoder. Dette er snadder for fisk som er litt treige i avtrekkeren. Kombiner et flyvende øye med en kort fortom på 10-15cm og en passende krok.

Selvgjort er velgjort. Med litt krympeslange, en svivel med hempe og en kniv lager man fort noen slike i løpet av en kveld - og de fungerer utmerket som kastevekt til lettere kystmeite. Kombinert med en fortom på 15-20cm og et fristende agn på en toer-krok, og man har en effektiv flatfiskrigg til aktivt meite.

 

Jeg har blitt veldig fan av feederstenger til det lette fisket – både til statisk feederfiske etter småflyndrer og aktivt fiske etter f.eks. slettvar. Har fisket mye med ei vanlig haspelstang til lett kystmeite, men jeg fant den virkelig store gleden ved å plassere den klassiske sjøørretstanga trygt i boden og heller gått til innkjøp av diverse moderne meite-stenger. En matchstang er blant annet fin til pleasure angling etter småflyndrer. En baitrunner-snelle er en fordel, men absolutt ingenting man må ha. Fyll snella med tynn braid (0.12-0.15mm holder i massevis) og du er good to go.

Et lite slettvartriks; hairrigging! Her har det blitt brukt en Sakuma Chinu 2/0 med en maggotclip i enden av en knotless knot. Maggotclipet tres gjennom de harde delene av hodet på agnfisken. Slik vil agnet være veldig frittgående i vannet under aktivt fiske.

 

Med lette søkker og blafrende agn er det lette kystmeitet forbeholdt forholdsvis nærdistanse, men med enkle grep kan man øke fiskeradiusen med noen meter. Kortere fortommer og generelt sett kortere tackler vil kunne også gi lengre kastelengder. De av oss som har kystmeitet en del, har stiftet bekjentskap med aerodynamiske kystmeitetackler – gjerne kastet med ei surfstang –og sett hvilke fordeler det vil bringe, deriblant kastelengder. Bruk av mer avanserte komponenter som IMPS, Impact Shields gjør et lett og delikat kystmeitetackler klumpete og unødvendig tungt. Et lite triks er å lage sine søkker selv ved hjelp av en Breakaway Cascade-svivel, et egnet søkke og en splittring. Ved å lage et enkelt pulleytackel og klipser kroken ned i "cascade-søkket" har man veldig lite flagring under kastet, og kasteradiusen vil øke.

 

Cascade-søkket, et uunnværlig hjelpemiddel for å kunne kaste lenger med lette tackler.

 

Denne slettvaren på nesten 8 hekto lå akkurat utenfor kastehold for vanlige rigger, men ved å gå veien om en pulleyrigg klipset ned i et cascadesøkke var den innenfor rekkevidde.

 

Feederfiske har for meg stort sett vært en vinteraktivitet, der det stort sett har gått i skrubbe og ålekvabber. Utover våren vil det dukke opp flere situasjoner der fisket er virkelig treigt, og da er det godt å vite at sekken alltid er pakket med et lite utvalg av feedere og feedertackler. En boks med grunnfôr eller annet feedermiks tar liten plass i sekken, og kan med fordel mikses hjemme.

Et enkelt feedertackel for mitt vedkommende er et tokroks glidtackel med en feeder fylt med det man har for hånden. Man kommer langt med en bunke opphakket reke eller en makrellfilet hakket i fillebiter, men man kan også gjøre klart grunnfôr hjemme. Tørt grunnfor dynka med Krillicious fra Northern Baits har allerede slått an blant de flate!