Med sjøis under føttene, 17. og 18 januar

Det gikk rykter om gangbar is i Etnefjorden, og det ble fort svært aktuelt å bruke noen timer på frysing og sosialt samvær med gamle kjente.

Søndag 17. januar
Målsetninga var å stå opp kl 0730 og sette turen innover mot Etne før kl 0800. Den gang ei. Vekkeklokka på alarmen reagerte ikke slik den skulle, og det var først når frøkna dulta meg i siden kl 0950 at jeg hadde forstått at jeg var sent ute. Kvelden i forveien hadde jeg hatt kontakt med en liten gjeng fra Stavanger-traktene som også skulle på isen, og planen var å slå meg sammen med de ved ankomst. Øystein Gram skulle komme opp litt senere.

Tilfeldighetene skulle ha det til at Øystein ble liggende bare et kvarter bak meg, så jeg venta på han ved Aksdal. Denne fine fyren har jeg hatt det vanvittig moro med tidligere, og det var derfor et godt gjensyn med han. I overkant av en time senere parkerte vi ved siden av en haug med andre bilen ved Etnefjorden.

Det viste seg å være mye kjentfolk på isen. Litt sør for oss stod blant annet Tommy Berg og Jon-Eirik Brobak. Øystein og jeg stod først på rundt 25m dyp og dro hvitting til den store gullmedaljen, før dette etterhvert ble temmelig kjedelig. Vi allierte oss med Joost Lommelaars og Ola Gismervik med kids lenger ute på isen. De hadde fisket noen timer tidligere, og fått hyse, lange og hvitting, og Joost hadde landet to nye arter i piggskate og strømsild.

Fisket i seg selv var greit nok, det mest spennende var ei strømsild på 66,3gr som likte akkar. Ved et tilfelle rakk tackelet mitt aldri å nå bunnen, og anslagsvis 15m over kjente jeg en vibrering. Tilslag, og opp kom noe så merkelig som ei pelagisk piggskate!

Årets første piggskate, tatt på hel sypike på et glidetackel.
Foto: Øystein Gram

Strømsild.
Foto: Lasse Bøe

Det viktigste og mest ålreite med turen var uten tvil selskapet. Joost, Øystein og Ola er tre fine fyrer. Knalldag på isen!

Mandag 18. januar
Med blod på tann fra gårsdagen, ble en ny tur innover mot vakre Etne med Ola planlagt. Vi kom oss avgårde etter kl 0800 en gang, og etter en stund stod vi på plassen vi var på døgnet i forveien. Dybdekartet på mobilen viste gode 80 meters avstand mellom oss og mudderbunnen i Etnefjorden.

Mine målsetninger for turen var piggskate, strømsild og lysing. Jeg fiska med tre stenger; ei skatestang, ei mellomstang med tre 4'er-kroker og ei dillestang med fem-kroks paternoster med sirkelkroker i str 8 til strømsild og annet smårask. Og den første fisken på land var strømsild, noe mindre enn gårsdagens med sine 59gr.

Strømsild, vakker liten skapning med store øyne og svært blanke skjell.
Foto: Ola Gismervik

Etter en stund runner det fra skatestanga, som fisker glidende med et kombiagn av akkar, ansjos og Attraqua Spice Saltvanns-krydder på bunnen, og en opphenger to meter over med blekksprut som agn. Tyngden i stanga vitner om flatfisk med hale, og ikke uventet slår ei lita piggskate snuta i iskanten.

Piggskate nummer to for året. En knøttliten tass, men alltid moro!
Foto: Ola Gismervik

Med den lille skata gjenutsatt gjennom hullet i isen, kan skuldrene senkes og resten av turen er bare å nyte. I så godt selskap blir agnskifte ofte nedprioritert, og det er ikke før det bråker fra mellomstanga mi at jeg kommer på at jeg er på fisketur.

Etter endel pumping er jeg rimelig sikker på at det er ei ny piggskate som har tatt det lille akkar-agnet mitt, men det er en lysing som kommer opp av hullet først. Og så blir mine antakelser bekreftet, da ei piggskate kommer til syne i det alt for lille hullet. Etter litt manøvrering i hullet med skata, blir den lirka opp på isen.

En av de artigste double-ene jeg har hatt - lysing på opphengeren og piggskate på slepet.
Foto: Ola Gismervik

Sakuma Mini Manta str 4 blir liten i en skatekjeft.
Foto: Lasse Bøe

Etter gjenutsetting begynner den virkelige jobben, for fiskene har dratt med seg nabosnøret til dillestanga mi. Det tar en god stund før jeg begynner å nærme seg. Ola står med ryggen vendt mot stengene da vi hører en lyd, og på den nærmeste stanga er det action. To much action! Stanga drar over stangholderen og rett ned i hullet.

I et helhjertet forsøk på å få tak i stanga igjen, sender Ola ned en liten pilk. Etter et par lokkedrag kjenner han tyngde. Og det er dødt, for dødt til å være fisk. Når pilken er klar av isen, henger det jaggu sene på treblekroken. Jeg assisterer med å dra opp sena fra hullet mens Ola drar inn det løste, og snart kommer isfiskstanga hans opp gjennom isen. Og det er fisk i den andre enden!

Bokstavelig flaksefisk! Godkjent lyr på 2,5-3kg.
Foto: Lasse Bøe

Etter dette skjer det svært lite. Det går en stund før det på ny kommer lyder fra skatestanga mi. Det er litt tyngde i andre enden når jeg gjør tilslag, og mer kjemping enn skatene vanligvis foretar seg. Jeg krysser fingrene for at det er en større lysing, og blir litt skuffa når ei lange på 2,5-3kg sklir opp av hullet. Sykkerpumper som dette er ikke det mest spennende, men godkjent matfisk.

Herfra og ut går det i småfisk. Sypiker og øyepål kommer opp i et utall, og både jeg og Ola registrerer nye arter. Sannsynligvis har vi begge fått disse før, men interessen for å sjekke underbitt på sypiker er ikke det jeg bruker mest tid på.

Svær mann med liten fisk. Øyepål er uansett ny art.
Foto: Ola Gismervik

Double på øyepål ble dagens beste for Ola.
Foto: Lasse Bøe

Sannsynligheten er stor for at dette er de to turene jeg fikk på sjøisen i fjor, men jeg er godt fornøyd likevel. Det er endel år siden jeg har notert fire fisketurer på atten dager, så bare det er en forbedring.