Ny plass og nye muligheter

Det fine med Ronny, er at han stort sett er med på alt som er galt, og ikke minst - han har i likhet med meg et genuint ønske om finne våre egne kystmeiteperler. Torsdag var det dags for å prøve en ny plass, og i etterkant man kan jo fint si at turen var en suksess.

På nye jaktmarker
For en gangs skyld hadde jeg ikke jobbet natten i forveien, men siden jeg ikke kom meg i seng før kl 0600 var de få timene frem til kl 0845 noenlunde tunge, men overkommelige. Ronny er i forhold til meg en pliktoppfyllende fyr, og stort sett kan man stille klokka etter den sindige sykepleieren fra nordfylket. Har han sagt at han plukker deg opp kl 0845, bør du være klar kl 0845.

Når Ronny ringer kl 0830, har jeg akkurat 15min på å kle meg, finne ut hvor i granskauen jeg la lua mi og dra mitt heller tvilsomme legeme ut i boden der jeg hadde en knøttliten jobb foran meg. Og jaggu - kl 0845 står Ford'en til Ronny på grusen og bilen lastes opp med kystmeitestenger, tripoder og utstyr.

Ronny er hypp på skate eller annen fisk som sikler etter en god makrellbit, og rigger surfstanga opp deretter. Siden vi er litt i flyndreland, rigger han ei lettere kystmeitestang i håp om å treffe på ei sandflyndre eller ei skrubbe.

Noen få minusgrader og guffen østavind, men vi fant vår lille plass der vi var helt i le for
hva moder jord kunne hove mot oss.
Foto. Lasse Bøe

Jeg derimot, er all inn på flatfisken. Mine to lette kystmeitestenger gir et tydelig preg av at jeg dropper lange kasteavstander, store agn og store fisk. Men det er sånn jeg er. Med en gang man er over i februar måned, er jeg "flattie fixed" og har stort sett kun øyne for flatfisk.

Etter en liten stund er det tydelig aktivitet på mine stenger, men ingenting vil sitte. Jeg kjører på med små sirkelkroker og små blekkspruter som agn, og dette har tydelig falt i smak. Etter flere run og flere mislykkede krokinger jeg har fått nok, og sveiver inn et agn-tomme tackler og går over til J-kroker for raskere kroking. Det er likevel Ronny som først melder om fast fisk, og hvordan fisken plukker opp agnet gjør at både han og jeg er sikre på arten.

Ronny begynner å bli en dritflink kystmeiter, og lander raskt ei lita piggskate.
Foto: Lasse Bøe

Det er noe særdeles tilfredsstillende med å fiske målretta etter en spesiell art, og faktisk få en, noe Ronny temmelig tidlig poengterte. Han var allerede i mål med denne piggskata, og raskt etter fikk jeg kjenne på samme følelsen når ei sandflyndre gikk berserk på flyndretackelet mitt, og kort tid etter kom lillebroren på land og.

Små blekkspruter har vist seg å være temmelig rå på flatfisken i de
første månedene av flatfiskeesongen.
Foto: Lasse Bøe

Det går litt kast i kast, og vi drar begge noen sandflyndrer på flatfisktacklene våre. Det som overrasker meg noe, er at skrubbene - som jeg forventet skulle være mer aktive - har vært totalt fraværene, men det gjøre ikke så mye når snittstørrelsen på sandflyndrene er så bra som det var denne dagen.

Flyndrer på lett utstyr og lette tackler er alltid moro:
Foto: Lasse Bøe 

Etter en stund runner det karakteristisk og lett gjenkjennelig på den ene flyndrestanga mi, og ei piggskate har funnet blekksprut-agnet mitt litt for fristende. Etter en uproblematisk kamp lander jeg greit ei lita piggskate på samme størrelsen som Ronny fikk tidligere.

Piggskate er alltid en velkommen art - enten det er under målrettet fiske elller som bifangst under flyndrefiske.
Foto: Ronny Breivik

Etter dette skjer det svært lite, kun et par sandflyndrer er alt vi klarer å få på på land. Den ene sandflyndra jeg får er riktignok svært anstendig med sine 42-43cm, men er desverre utgytt og syltynn. Det hadde vært svært spennede å veid denne i normalkondisjon!

Februar er starten på en spennende kystmeite etter flatfisk, og jeg tror faktisk ikke jeg skal jobbe hardt med å få Ronny til å bli flatfiskmeiter...