Det er alltid noe spennende med å ha nærrmere tre hundre meters dyp under kjølen. Brosme, blålange, lange, hvitskate, spisskate og lista blir fort lang. Lørdag morgen var jeg invitert med i båten til kongen av Skudenes - Helge Melhus - på jakt etter store brosmer og blålanger, og sånt sier man ikke nei til.
Klokka 0710 står jeg på trappa til Helge, litt småstressa over at jeg var så mye som ti minutt forsinket. Det skulle vise seg at jeg engster meg uten grunn. Helge lå fremdeles og sov, og samboeren hans måtte luftes før vi kunne dra avgårde. Samboeren til Helge, som forøvrig er ei tispe, skulle ha førstereis i båt i dag, så vi var litt spente på om hun aksepterte å være med typen på fisketur i båt. Noen uker tidligere hadde vi gitt laksen på Beiningen et godhjertet forsøk, men massive mengder makrell og mye liv og røre i vannkanten gjorde henne spinnvill. Hvordan ville dette gå, med (sannsynligvis) fisk i båten, kroker på avveie og bølger etter uværet "Roar"?
 |
| Ei spent dame på vei utover. Foto: Lasse Bøe |
En drøy time etter forventet avgang tok jeg i mot Molly Melhus fra bunnen av båten til Helge, og hun la seg rett ned på gulvet, slik kvinner skal gjøre når gutta styrer skipet. På vei ut fra Skudeneshavn forholdt hun seg overraskende rolig.
Med lekne hender stryker Helge hånden gjennom håret til Molly, og skryter av at hun er så skjønn. Jeg kan ikke annet enn å være enig i akkurat det. Hun var rett og slett som en drøm, og fant sin rolle perfekt som andrefiolin når Helge til slutt slipper dreggen med i underkant av tre hundre meter med saltvann under våre føtter. Vi forventet nesten at Molly skulle protestere på at vi skulle dregge opp akkurat her, eller at hun klaget over at håret ble vått i bølgene på veien ut, men ikke en lyd fra henne. Etter litt firing på dreggtauet ligger vi til slutt på plassen Helge har pekt seg ut.
Det går ikke lange stunden før det er bevegelser i stangtoppen min. Dypt der nede, akkurat i kanten mellom fjell og mudderbunn har noe funnet slepet mitt med en halv makrell på, og til slutt gir jeg et brukbart tilslag. Den sitter. Noen heftig fight er det på langt nær ikke, men ei brosme på oppundder 5kg er en OK startfisk. Rett etter har Helge kontakt med noe der nede, og en flott torsk på snaue 6kg bryter overflaten.
 |
| Foto: Lasse Bøe |
Etter dette skjer det lite i et par timer. Et par hainapp er alt å registrere, før vi drar hver vår brosme igjen. Støpt i samme forma som den første brosma.
 |
| Molly, samboeren til Helge, er ei flott dame, altså. Foto: Lasse Bøe |
Molly, som har funnet sin plass liggende på flytejakka mi ved siden av meg på baktofta. Som kvinner flest får hun med seg alt som foregår, men er mer opptatt av å erklære sin kjærlighet til meg. Den våte nesa og den ivrige tunga i ansiktet mitt gjør at jeg småfniser litt fra tid til annen, men Molly får til slutt beskjed om at jeg ikke er her på romansetur med henne, men for å fiske. Et og annet glimt opp mot Helge tilsier at han er vant med at samboeren blir "hyggelig" med fiskekameratene hans, og jeg slipper å få en knyttneve i retur. Som den drømmedama Molly er, blir hun ikke furten av avslaget mitt heller, men legger seg rolig ned på den utbretta jakka mi og venter tålmodig til det er hennes tur til å få oppmerksomhet.
Etter enda noen timer, flytter vi oss. Vi sikter oss inn på en plass som tidligere har levert flere blålanger, og Helge er bombesikker på suksess. Og den første fisken i båten på denne plassen er nettopp ei blålange. Den veies aldri, men lander nok mellom 6 og 7 kg om fjæra hadde fått prøvd seg.
 |
| Den er blå og den er lang, blir vel blålange det, da? Foto: Lasse Bøe |
Strømmen skifter retning etterhvert, og vi begynner å pendle på dreggen. Dette medfører at vi havner mer ute på muddersletta, før vi igjen treffer på hardbunn. Og det er her jeg kommer i kontakt med dagens fisk for mitt vedkommende. Det svarer tungt i mot når tilslaget settes, og havfiskestanga på 20-30lb testkurve får jobbe litt. Fisken tar til og med et par meter braid fra snella, men jeg er aldri redd.
Som kystmeiter er jeg ikke særlig vant med å sveive flere kilometer med 500gr bly, en kilo agn og fisk på kroken, og begynner å kjenne det i armene. Helge gliser godt over klagingen min, men fisken kommer til slutt opp. Håpet var ei brukbar blålange, men ei stor brosme er ikke å kimse av det heller. Kleppen settes i haka på den, og dras ombord.
 |
| Godkjent brosmepers på 9,5kg. Foto: Helge Melhus |
Etter nærmere 8 timer i båten begynner Molly å mase om at det nærmer seg middagstider, og som de gentlemen vi er, hører vi på vår kvinnelige matros. Forlegen som Molly er, har hun heller ikke hatt en tur siden morgentimene, og det er lenge det, til kvinner å være.
Når vi til slutt står på kaia i Skudenes og tar en fangstoppdatering, kan vi vise til at ni brosmer, ei blålange, en torsk, to pigghå og en svarthå har vært innom båten. Og jeg har persa på brosme.
 |
| Foto: Helge Melhus |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar