For nye lesere eller uerfarne fiskere er gjerne denne bloggen litt mye å ta inn over seg. Lesing om tripoder, surfstenger, Impact Shield, bait elastic og andre ord og begreper er (hvertfall blant mine venner og kollegaer) sære og vanskelige å forstå. De er ofte av den oppfatningen at det er to måter å fiske på, og det er "yrkesfiskevarianten" med garn og teiner, eller helst at en fisketur handler om å kaste en metalldings i vannet og sveive inn. I denne artikkelen skal jeg gjøre et hederlig forsøk på å forklare hva kystmeite er, og hva som trengs for å komme i gang med denne spennende fiskemetoden.
Under fiske med flue, sluk, pilk, gummimark og lignende er man som regel velsignet med arter som torsk, sei, lyr, makrell og sjøørret, og for mange er dette mer enn nok for sikre middagen, skaffe agn til teiner eller rett og slett skaffe seg et lite pusterom i hverdagen med stress fra jobb og oppgaver i heimen.
Litt om stengene
En hvilken som helst haspel- eller multiplikatorstang kan brukes til å kystmeite med, men det er et par ting som er viktig å ta hensyn til. Under følger noen punkter som kan brukes som ei rettesnor.
Her er to vanlige slukstenger man bruker til laksefiske brukt til å meite rødspette med. I mange tilfeller er disse overlegne til dette bruket også. Foto: Lasse Bøe |
- kunne kaste tunge nok søkker til at man kommer langt nok ut fra land.
- kunne kaste tunge nok bly til at strøm og vind ikke flytter tackelet for mye.
- være lang/kort nok til at man har kontroll under kasting, kjøring av fisk og i landingsfasen av
- være tilpasset fiskesituasjonen.
Stengene bør stå i stil til fiskesituasjonen, her står to surfstenger i tripoden og venter på at noe stort skal skje. Foto: Lasse Bøe |
Carl Oscar Raphaug driller lomre på smekkert og velbalansert utstyr fra ei flytebrygge. Foto: Lasse Bøe |
Lett kystmeite (stikkord: lette tackler, lette kastevekter, nærdistanse og finesse)
- bryggemeite
- duppmeite etter sjøørret
- bunnmeite etter sjøørret
- nærdistansemeite etter flatfisk
Mellomtungt kystmeite (stikkord: allroundklassen, mellomstor fisk, mellomdistanse)
- allround kystmeite etter flatfisk, hyse, hvitting, knurr, torsk, lyr, osv
- bunnmeite etter sjøørret og havabbor utaskjærs
Tungt kystmeite (stikkord: stor fisk, strøm, dypt vann, langdistanse, grove bunnforhold)
- målrettet fiske etter stor torsk, stor lyr, stor sei, havål, kveite, piggskate, lange, brosme
- fiske under grove bunnforhold, der man har behov for løftekraft og "hardt-mot-hardt"
- fiske på dypt vann med tunge lodd etter stor- og mellomstor fisk
- fiske i strømfylte områder der tunge bly er nødvendige for å fiske effektivt
- langdistansefiske på steder der kastelengder er avgjørende
Litt om snellene
Snella er et minst like viktig verktøy til kystmeite som stanga. Det er gjerne i dette leddet man merker forskjellen på kvalitet og det motsatte, og som regel ryker snella før stanga kneler. Jeg har selv opplevd ulempen av å kjøre stor fisk på ei hapelsnelle der frontbremsen har låst seg, noe som endte med snørebrudd og tapt fisk.
En heftig kamp med en havål fra h... resulterte en gang også i at jeg måtte bytte ut selve ramma på ei multiplikatorsnelle, da snellefoten var blitt skeiv. I dette tilfellet var riktignok snella litt i minste laget, og neppe laget til det bruket.
Penn 525 Mag Extra, ei gjennomtesta og direkte misbrukt kystmeitesnelle til det tyngre fisket. Disse snellene har jeg hatt i nærmere 8 år, og de fungerer perfekt ennå. Foto: Lasse Bøe |
En Ambassadeur i 6500-klassen er et godt utgangspunkt til allround kystmeite, men blir noe for liten og for veik til tungt fiske, og samtidig for grovt til det lettere fisket. Foto: Lasse Bøe |
- romme nok monofilament eller multifilament til at man kan bedrive et forsvarlig fiske
- ha en god og jevn brems
- tåle forventede påkjenninger
- være tilpasset fiskesituasjonen
- ha en utveksling som passer fiskesituasjonen
Enten du velger haspel eller multiplikatorsneller er det en kjempefordel om snella har en frikoblingsfunksjon. Hos haspelsnellene har man enten front- eller bakbrems som kan justeres så løst at en fisk kan ta snøre fra snella uten å kjenne noe særlig motstand, men det finnes egne, dedikerte sneller som har en såkalt Baitrunner-funksjon som fungerer på samme måten. Forskjellen her er at snella har en spak som vippes bakover, og snella er frikoblet. Når det sveives på snella, slås snella over på vanlig slurebrems og kjøring av fisk er i gang.
Mange multiplikatorer har en knarrknapp på motsatt side av sveivsida. Ved å trykke inn denne, trykken man samtidig inn en stål- eller plastikktapp inn mot et tannhjul på spolen. Ved frikobling av spolen vil denne tappen holde spolen fastlåst, men vil fjære tilbake ved enten innsveiving på snella eller når en fisk har tatt agnet og drar ut fra snella. Resultatet er det samme - fra snella vil det komme en knarrelyd som vekker en døsig kystmeiter i sommervarmen.
Ambassadeur 6500 Rocket Chrome CT'. Lengst til høyre på snellelokket er knarr-knappen, som dyttes inn mot spolen. Foto: Lasse Bøe |
Lett kystmeite
- bryggemeite
- duppmeite etter sjøørret
- bunnmeite etter sjøørret
- nærdistansemeite etter flatfisk
Mellomtungt kystmeite
- allround kystmeite etter flatfisk, hyse, hvitting, knurr, torsk, lyr, osv
- bunnmeite etter sjøørret og havabbor utaskjærs
Tungt kystmeite
- målrettet fiske etter stor torsk, stor lyr, stor sei, havål, kveite, piggskate, lange, brosme
- fiske under grove bunnforhold, der man har behov for løftekraft og "hardt-mot-hardt"
- fiske på dypt vann med tunge lodd etter stor- og mellomstor fisk
- fiske i strømfylte områder der tunge bly er nødvendige for å fiske effektivt
- langdistansefiske på steder der kastelengder er avgjørende
Aktuelle sneller her er for eksempel Ambassadeur 7000, Penn 525-serien, Okuma Magnetix, Daiwa Saltist 30 og Penn SL30SH.
Lita kveite fra Stord. På stanga stod en Ambassadeur 7000. Foto: Lasse Bøe |
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett