Kystmeite i Norge: Vellykket prøvetur etter skata, 31/04-16

Værprognosene for lørdagskvelden så temmelig fine ut, og etter ei lang ekstravakt på jobb måtte jeg ut og lufte vettet. Mye "innefisking" med å finne nye plasser der jeg teoretisk sett sirkler meg inn en potensiell kystmeiteplass har jeg fått nok av, og nå skulle en ny skateplass prøves. Denne gangen var det noe så spektakulært som ei kai man kan ha bilen i nærheten av, noe jeg sårt har savnet for de kortere turene på kveldstid.

Resepten er enkel - en liten glidebom, 115gr søkke, kort slep på 0.80mm mono og en 8/0 Sakuma Manta Extra i enden. Fem-seks ansjoser ble buntet sammen med agnstrikk og surret til kroken. I det tackelet treffer bunnen, setter jeg stanga fra meg i tripoden og henter turkameraten min i bilen.

Lille Vicky er prinsessa i huset, og trives godt på fisketur. Særlig når hun kan ha det litt comfy.
Foto: Lasse Bøe

Vicky er litt frossen av seg, og setter stor pris på at pappa'n sin pakker fiskejakka rundt buret hennes. En liten godbit holder henne opptatt store deler av turen, men er titt og ofte bortom tripoden der jeg sitter, viser tydelig at hun ikke får oppmerksomheten hun mener hun skal ha. Når det knarrer hardt fra snella, ligger hun langflat bortover kaia og gjemmer seg i buret.

Som nærmest forventet er det ei piggskate som har tatt agnet, og er angivelig ny pers for min del. Tipper denne er i nærheten av fire kilo.

På lett kystmeiteutstyr er piggskata en fremragende sportsfisk. Denne var av det spreke slaget og hadde flere tunge utras.
Foto: Lasse Bøe

Som forventet kommer ikke Vicky ut av buret for å hilse på piggskata, men blir liggende og skule på det rare greiene som ligger på den våte betongkaia. Selv kosepreik og lokking rikker henne ikke frem fra fleece-pledd og den varme flytedressjakka mi. Etter en kjapp foto-shoot går piggskata uti igjen.

På med nytt agn, og nytt kast ut mot samme området som jeg fikk piggskata. Etter et kvarter runner det jevnt og rolig, og ei ny piggskate melder sin ankomst. Denne er noe mindre, men fremdeles en flott fisk.

Lar henne få hilse på skata under kontrollerte forhold. Med døra til buret igjen er hun litt mindre skeptisk.
Foto: Lasse Bøe

Piggskata settes ut igjen, og jeg rekker å rigge ei lett flyndrestang før det igjen runner på skatestanga. Dagens tredje skatekontakt gjør at jeg kjenner gliset komme snikende i ansiktet.

Dagens minste, knappe to kilo. Og Vicky blir nysgjerrig.
Foto: Lasse Bøe

Så blir det en lengre pause uten at det helt store skjer. Det har begynt å regne, og et kraftig og tungt hylerun vekker både hund og menneske fra under Fjellduken vi har over oss. Denne klarer jeg ikke kroke, men mistankene rettes mot enten kveite eller lyr. Jeg har fått flere kveiter i området tidligere, så helt usannsynlig er det ikke.

Det siste som skjer før jeg pakker stengene sammen, er at stangtuppen på flyndrestanga slår hjul på seg og ei helt grei skrubbe kommer seilende oppover mot bryggekanten.