torsdag 7. januar 2016

Kystmeiteskolen del 3: Nyttige hjelpemidler i felten

Kystmeiteskolen har kommet til del tre, og denne gangen vil jeg knote ned noen ord om "alt det andre" man som kystmeiter har svært god nytte av. Jeg sier på ingen måte at dette er noe man må ha, men jeg finner disse svært hensiktsmessig i mitt tilfelle, da de gjør fisket mer effekt, mer organisert, mer ryddig og som om kystmeite ikke er avslappende nok - enda mer komfortabelt.

Kystmeiteskolen har blitt skrevet i to deler tidligere:
Kystmeiteskolen del 1: Stenger og sneller & Kystmeiteskolen del 2: Søkker




Stangstativ
For mitt vedkommende er stangstativet en viktig del av kystmeiteutrustningen, og er et svært nyttig hjelpemiddel for et effektivt og behagelig passivt ventefiske. Mine to første stangstativ lagde jeg selv av rørbiter, plastikkdingser, noen skruer og et par muttere, og disse var med meg på det meste. Desverre var vekt, transportlengde og funksjonelle egenskaper grunner for at jeg kjøpte et stangstativ.

Klassiske tripoder som denne er velegnet til grovt bruk med surfstenger.
Foto: Lasse Bøe
Nå har jeg tre stangstativ, der to av de er klassiske tripoder med plasstil to stenger. Diss brukes til det grovere kystmeitet med surfstenger, da denne typen fiske krever en viss stabilitet og og lite "leamikk". Det tredje stangstativet er en tiltbar rod pod som har plass til tre stenger som brukes til til allround kystmeite og til feederfiske. Det smarte her er at jeg ved en håndbevegelse kan vinkle stengene vertikalt slik at jeg får den vinkelen jeg vil ha mellom snøre og stang, for best mulig nappdeteksjon i stangtoppen.

Tiltbar tripod fra DAM, strøken til lett- og medium tungt kystmeite. Til surfstenger er den for vinglete.
Foto: Lasse Bøe
Tackeloppbevaring
Uansett hvor mange tackler du har, uansett hvor avanserte eller enkle de er, og uansett hvilket fiske tacklene dine er laget for - det blir fort rot i systemene dine. Her er like mange løsninger som det er kystmeitere. Jeg velger å nevne tre av de.

Det vanligste er å oppbevare tacklene i ei tackelmappe. Som oftest har tackelmappene en glidelås som hindrer vann og annet å trenge inn. Selve oppbevaringslommene er av tykk plastikk med lynlås, og antallet på disse varierer fra størrelse, merke og utforming. Glidelåsen er over tid utsatt for saltvann og fuktighet, og derfor en svakhet. Tackelmappene med brukte tackler og gamle agnrester  utvikler en egen lukt som best kan beskrives som lukten av sure sokker.

Ei tackelmappe er en grei måte å organisere tacklene på.
Foto: Lasse Bøe
Enkelte fiskeutstyrsbutikker fører Tronix Rig Winders, som er foamruller tacklene kan vikles på. Her følger det med en boks som er stor nok til å romme 16 foamruller (og tackler). Dette er en oversiktlig og grei måte å oppbevare kystmeitetacklene på. Ettersom foamrullene kommer i ulike farger, kan hver tackeltype ha sin egen fargekode, noe som gir bedre oversikt. Hver rull med hvert sitt (brukte) tackel kan tas med inn på kjøkkenet og skylles under springen, og deretter lufttørkes. Slik får man spylt av saltvannet som har en utrolig evne til å gjøre kort prosess på kroker, svivler, hemper og sene.

Rig Winders fra Tronix, pent dandert i seat box-en.
Foto: Lasse Bøe
Den siste jeg tar med er oppbevaring av tacklene i ziplock-poser. Her kan man med en vannfast tusj skrive på posene hva slags tackel det er, krokstørrelse, senedimensjoner eller bruddstyrker på svivel. På denne måten kan man sortere tacklene sine etter fiskemetode. Er det et feedertackel til flatfisk? Er det et surftackel til piggskate? Er det et havmustackel? Er det havåltackel med knekkfortom? De ferdige tacklene oppbevares så i en plastikkboks med lokk.

Små plastikkposer, her en vakuumpose, er velegnet til å oppbevare tacklene.
Foto: Lasse Bøe
Agnstrikk
Sammen med et stangstativ er noen ruller med god agnstrikk nærmest selskrevent i kystmeiteutrustningen min. Agnstrikken (bait elastic på engelsk) brukes til å feste agnet bedre til kroken enn det agnet klarer selv. Den kan også brukes til å forme agnet i hvilken form man vil. Ved å bruke blåskjell som agn er man avhengig av å bruke agnstrikk for å i det hele tatt får det til å henge på kroken.

Tynn strikk som sys inn i sokker er fantastisk til skjøre og delikate agn som blåskjell. Denne er fra Sparkjøp, og kostet snaue 20kr - vanligvis langt under 1/3 av det utstyrsbutikkene skal ha for en agnstrikk.
Foto: Lasse Bøe
Det finnes flere tykkelser ute i periferien og mange aktører som har disse i sortimentet sitt. Den tynneste agnstrikken er perfekt til skjøre agn som blåskjell og til lett strikking av brisling til sjøørretmeite, og den mellomste (medium tykkelse) er selve allrounderen som passer til det aller meste. Den groveste er velegent til store agn som hele agnfisker eller agnfisk-flappere, der man ofte har behov for å "dra" agnet litt sammen.

Ikke alle er like velegnet til sitt bruk, blant annet er agnstrikken til Ron Thompson ubrukelig. Den er alt for løst viklet og strikken er heller ikke jevnt fordelt over trådspolen. Etter noen hundre meters gange med strikken i lomma, er spolen forvandla til et kråkereir som man må dra smålengder med strikk fra. Om man ikke synes dette er noe problem, er strikken i seg selv vel og bra.

I 2015 kom det britiske firmaet Fish Dynamix ut med en selvlysende agnstrikken som per dag dato sanker lovord over hele verden. Jeg har fått tilsendt en spole for testing. Denne strikken er svært lik strikken som finnes øverst på tennissokkene, der bomullstråden rundt den elastiske kjernen er selvlysende. Holdbarheten på denne strikktypen er som regel kortere enn den vanlige på grunn av at bomullen rundt gummikjernen råtner. Det er derfor sjeldent et sjakktriks å la en gjennomvåt strikkrull ligge i jakkelomma over lengre tid. La den lufttørke, er mitt motto.

BioGlow fra Fish Dynamix, virkelig en spennende nyhet for kystmeitere.
Foto: Lasse Bøe
Agnnål
Dette er kort fortalt ei lang nål som er spiss i den ene enden og hul i den andre. Agnet tres innpå nåla fra den spisse enden, og sikres med agnstrikk. For å få agnet over på kroken, stikkes krokspissen inn i den hule enden, og agnet dras nedover, over krokspissen og oppover krokskaftet. De fleste aktørene innenfor riggmekkingsutstyr fører agnnåler - Gemini og Sakuma er et par eksempler. Til flatfiskmeite er aggnåla mer eller mindre selvskreven.

Agnnål er et nyttig hjelpemiddel for å forhånds-forme agnene, denne gangen er knivskjell på nåla.
Foto: Lasse Bøe
Spesielt til bryggefiske syns jeg agnnål er svært nyttig. Her går det ofte i blåskjell som agn, som kan være noe herk å få til å henge på kroken. Lomre og fløyfisk er glad i små blåskjellagn, og ofte blir det mye agnbytter i løpet av en tur. Agnnåla er lang nok til at man kan ha fem-seks agn med agnstrikk på nåla til en hver tid, og slik sparer man endel tid når man helst ville hatt tackelet på bunnen, og ikke på land mens man spretter blåskjell og skjærer ut innmaten.

Blåskjellpølse på agnnål, godt sikret med agnstrikk.
Foto: Lasse Bøe

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar