Kystmeiteskolen har blitt skrevet i to deler tidligere:
Kystmeiteskolen del 1: Stenger og sneller & Kystmeiteskolen del 2: Søkker
Stangstativ
For mitt vedkommende er stangstativet en viktig del av kystmeiteutrustningen, og er et svært nyttig hjelpemiddel for et effektivt og behagelig passivt ventefiske. Mine to første stangstativ lagde jeg selv av rørbiter, plastikkdingser, noen skruer og et par muttere, og disse var med meg på det meste. Desverre var vekt, transportlengde og funksjonelle egenskaper grunner for at jeg kjøpte et stangstativ.
Klassiske tripoder som denne er velegnet til grovt bruk med surfstenger. Foto: Lasse Bøe |
Tiltbar tripod fra DAM, strøken til lett- og medium tungt kystmeite. Til surfstenger er den for vinglete. Foto: Lasse Bøe |
Uansett hvor mange tackler du har, uansett hvor avanserte eller enkle de er, og uansett hvilket fiske tacklene dine er laget for - det blir fort rot i systemene dine. Her er like mange løsninger som det er kystmeitere. Jeg velger å nevne tre av de.
Det vanligste er å oppbevare tacklene i ei tackelmappe. Som oftest har tackelmappene en glidelås som hindrer vann og annet å trenge inn. Selve oppbevaringslommene er av tykk plastikk med lynlås, og antallet på disse varierer fra størrelse, merke og utforming. Glidelåsen er over tid utsatt for saltvann og fuktighet, og derfor en svakhet. Tackelmappene med brukte tackler og gamle agnrester utvikler en egen lukt som best kan beskrives som lukten av sure sokker.
Ei tackelmappe er en grei måte å organisere tacklene på. Foto: Lasse Bøe |
Rig Winders fra Tronix, pent dandert i seat box-en. Foto: Lasse Bøe |
Små plastikkposer, her en vakuumpose, er velegnet til å oppbevare tacklene. Foto: Lasse Bøe |
Sammen med et stangstativ er noen ruller med god agnstrikk nærmest selskrevent i kystmeiteutrustningen min. Agnstrikken (bait elastic på engelsk) brukes til å feste agnet bedre til kroken enn det agnet klarer selv. Den kan også brukes til å forme agnet i hvilken form man vil. Ved å bruke blåskjell som agn er man avhengig av å bruke agnstrikk for å i det hele tatt får det til å henge på kroken.
Ikke alle er like velegnet til sitt bruk, blant annet er agnstrikken til Ron Thompson ubrukelig. Den er alt for løst viklet og strikken er heller ikke jevnt fordelt over trådspolen. Etter noen hundre meters gange med strikken i lomma, er spolen forvandla til et kråkereir som man må dra smålengder med strikk fra. Om man ikke synes dette er noe problem, er strikken i seg selv vel og bra.
I 2015 kom det britiske firmaet Fish Dynamix ut med en selvlysende agnstrikken som per dag dato sanker lovord over hele verden. Jeg har fått tilsendt en spole for testing. Denne strikken er svært lik strikken som finnes øverst på tennissokkene, der bomullstråden rundt den elastiske kjernen er selvlysende. Holdbarheten på denne strikktypen er som regel kortere enn den vanlige på grunn av at bomullen rundt gummikjernen råtner. Det er derfor sjeldent et sjakktriks å la en gjennomvåt strikkrull ligge i jakkelomma over lengre tid. La den lufttørke, er mitt motto.
BioGlow fra Fish Dynamix, virkelig en spennende nyhet for kystmeitere. Foto: Lasse Bøe |
Dette er kort fortalt ei lang nål som er spiss i den ene enden og hul i den andre. Agnet tres innpå nåla fra den spisse enden, og sikres med agnstrikk. For å få agnet over på kroken, stikkes krokspissen inn i den hule enden, og agnet dras nedover, over krokspissen og oppover krokskaftet. De fleste aktørene innenfor riggmekkingsutstyr fører agnnåler - Gemini og Sakuma er et par eksempler. Til flatfiskmeite er aggnåla mer eller mindre selvskreven.
Agnnål er et nyttig hjelpemiddel for å forhånds-forme agnene, denne gangen er knivskjell på nåla. Foto: Lasse Bøe |
Blåskjellpølse på agnnål, godt sikret med agnstrikk. Foto: Lasse Bøe |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar