Flytebryggefiske

Det er lite som er så sjarmerende som flytebryggefiske. Det er veldig sosialt, gir stort sett alltid fisk og er skikkelig avslappende for kropp og sjel. Flytebrygger er også en arena der våre nye landsmenn trives, og mye av fisken de får, blir sløyd og dumpet på fiskeplassen. Dette borger for å komme til dekket bord – ferdigforet fiskeplass!

(Publisert på bloggen The Rig Wallet 29. november 2009)

Arter

Det er under flytebryggefiske jeg opplever et virkelig artsmangfold. På min favorittflytebrygge har jeg på en dag hatt følgende arter som rødspette, sandflyndre, lomre, fløyfisk, hvitting, torsk, sypike og svartkutling, med et overveiende flertall hos flatfisken. Steinbiten vil også finne mye mat i blåskjell som vokser på ankerkjettinger og og kråkeboller som vokser på fortøyningsfundamenter på bunnen, selv om dette fordrer at flytebryggene har ligget noen år. Blant blåskjellklasene

kan kutlinger, reker og ikke minst børstemarken skjule seg, og jeg har en teori om at er det mye blåskjell på et sted, er ikke rødspetta ikke langt unna. En art jeg virkelig har fått stiftet kontakt med under flytebryggefiske, er fløyfisken. På det meste har jeg hatt tolv fløyfisk på land på en dag, og flere av disse har vært gjenfangster fra tidligere turer. En kjapp oversikt viser til at jeg har dratt nærmere førti fløyfisk fra min flytebrygge – om enn ikke førti individer, men likevel et anstendig antall.



Lomre - 1010gr. En klassisk artsmål for en flytebryggefisker.





Rødspette (1220gr) fra favorittbrygga mi. Tatt på en feeder-rigg agnet med blåskjell. 

Min første rognkjeks (970gr), tatt fra flytebrygga mi.

Rødspette (1320gr) tatt på blåskjell.

Standard-sized fløyfisk, tatt på blåskjell.

En grei samling med flatfisk - rødspette (1320gr) og lomre (1032gr).

I våres hadde jeg en ganske artig episode. Jeg fisket etter rødspette med blåskjell som agn, og en kinderegg-feeder over søkket for å skape et ekstra duftspor. Etter litt dunking i bunnen med søkket, kjente jeg noen harde støt i stangtuppen, men det påfølgende tilslaget ga ikke resultater i full flex i stanga. Etter en stund sveiva jeg opp for å ta en agnsjekk, og jeg måtte flire da jeg så feederen – eller det som var igjen av feederen. Den var fullstendig knust! Det levnes ingen tvil om at en steinbit har funnet feederen – som var fylt med blåskjell og sildeolje – litt for fristende, og gått løs på denne. Hadde det bare vært en krok på feederen, kunne det ha blitt en morsom fight…

Rigger til flytebryggefiske

Jeg bruker stort sett to rigger til flytebryggefiske. Tl flatfisken bruker jeg en gliderigg med et slep med to kroker veldig aktuelt. Dette gjør at man kan fiske to ulike agn ved siden av hverandre, og flatfisken kan velge fra øverste hylle. Fløyfisken er også en hyppig gjest på flatfiskriggen. På fortommen som er lengst unna søkket, bruker jeg en del perler, gjerne i kontrastrike perler – rød/svart, perlemor/rød og svart/gul er gode kombinasjoner. Min favorittkrok til flatfiskmeite fra flytebrygger er Owner SSW str. 2. Dette er en god del mindre krok enn det jeg bruker til kystmeite etter flatfisken, men ettersom jeg fisker aktivt fra flytebryggene, får jeg veldig god kontakt med agnet og rigg – muligens bedre enn ved kystmeite (?), og en mindre krok gjør det lettere å gjøre et raskt tilslag. Ved veldig mange tilfeller sitter kroken langt ute i kjeften på fisken, noe som gjør gjenutsetting av fisken til en enkelt affære.




Lomre (1010gr) tatt fra en ny flytebrygge som leverte ved første forsøk. Legg forresten merke til riggen - tokroks gliderigg med enkel glidebom av Q-tip.



Egil Bøe med den første steinbiten fra flytebrygga mi - måtte det bli en av mange i fremtiden! Gliderigg, agnet med blåskjell fisket aktivt med dunking i bunnen var resepten for denne.

Steinbitkapittelet i flytebryggefiskeboka har jeg ennå ikke kommet til, så store erfaringa har jeg ennå ikke, men noen teorier har jeg selvfølgelig. Tidligere erfaringer viser til steinbiten jakter med ørene. Aktivt fiske og en kombinasjon av et stort og duftsterkt agn, mye lyder og bråk fra et dunkende søkke som treffer stein, blåskjell o.l. samt sterke farger og mye kontraster er faktorer som kan gjøre en steinbitfangst reell. Min far dro en liten steinbit fra flytebrygga mi i vår, på en lignende rigg. En liten gjeng i Bergensområdet gjorde det stort fra flytebryggene i Sogn i forhold til steinbiten, og da gikk det i agnstrømper fylt med godsaker, tung pilk og ESCA – fisket aktivt med dunking i bunnen. Til våren skal det testes med ESCA til steinbiten fra flytebrygga mi, og en pilk med en stor skjesluk festet i toppsplittrigen med slep.

Agn til flytebryggefiske

Mitt soleklare agn til flytebryggefiske er uten tvil blåskjell. Dette kan man få alt på, med arter som rødspette, lomre, fløyfisk og steinbit som spesialiteter. Ei agnnål er et nyttig redskap til blåskjellagning. Innmaten i blåskjellet tres inn på agnnåla, og strikkes godt til en pølse med en tynn agnstrikk. Prøv å unngå å kutte for mye gjennom blåskjellet, ettersom dette vil gjøre at blåskjellet lukter mindre over lengre tid. Byttes det agn ofte, er ikke dette noe problem. Dra blåskjellpølsa av agnnåla, og bruk den som den er. Et annet alternativ er å klippe blåskjellpølsa i passe store biter med ei saks – alt ettersom hvilke arter man er ute etter. Lomrekjeften tillater ikke veldig store agn, men når man bruker et så bløtkonsistent agn som blåskjell, kan lomra slurpe i seg et overraskende stort agn.

Reke bruker jeg veldig sjeldent. Jeg har det med på hver tur, men bruker det nesten utelukkende når det er mye småfisk på stedet, ettersom hvittingen kan gjøre et perfekt blåskjellagn til en sørgelig agnstrikklump med lite lukt på null komma niks. Til rødspette kan det være greit å bruke en pillet reke som fundament for et blåskjell. Agnet blir hardere, og samtidig mer resistent mot agntyver som hvitting og mindre leppefisk.

Jeg pleier alltid å ha med meg en makrellfilet eller to på bryggefiske. Det kan være greit å ha i bakhånd hvis det skal satses på torsk og kveite som lurer på hvittingstimene.