Høsten og vinteren innbyr til et spennende nattefiske etter skrubbe, og den er gjerne jevnt over større enn på sommeren. Skrubba er en av flatfiskartene som er virkelig nattaktiv, og kan oppleves som lettere å komme i kontakt etter mørkets frembrudd enn i solsteika, da den ofte er passiv og inntar stillingen som bakholdsjeger. Om natta oppsøker skrubbene grunnere vann, og jager til og med pelagisk etter kutlinger og reker. Med feeder og quiverstang er man klar for høsten- og vinterens skrubbemeite.
(Publisert på bloggen The Rig Wallet 21. oktober 2012)
Tackelet er veldig enkelt; en cage-feeder fisket glidende med en tokroks fortom. Man kan fiske med feederen fast på tackelet også, men er skrubba i det vanskelige hjørnet, vil den gi halvhjertede napp i quivertipen - noe som igjen vil gi resultat i bomtilslag og stadig flytting av feederen. Da forsvinner hele poenget med feederfiske der man ønsker å fiske presist. Min erfaring tilsier at skrubba gjerne tar agnet med seg en meter eller to for å tygge på det, og da kan det ikke ta med seg feederen samtidig.
Utstyr til feederfiske
Til feederfiske er jeg blitt veldig glad i quiverstenger. Per dags dato er det et par Ron Thompson Avon Quiver-stenger som blir med på skrubbefiske. Disse stengene er utrolig sensitive og ved å legge stengene i et stangstativ får man med seg alt som skjer. Baitrunnersneller er en fordel, men ikke et must.
Jeg velger et stivt fortomsmateriale til denne type fiske, og fluorkarbon er utmerket. En dimensjon rundt 0.30-0.35mm gir tilstrekkelig stivhet til at tackelet ikke klusser seg under kast. Min favorittkrok til dette fisket er gode, gamle Kamasan B940S - en kortskaftet aberdeenkrok, gjerne i 1/0 eller 2/0. Skrubba går ikke av veien for en munnfull, så hvorfor skuffe den?
Fôret er valgfritt, men jeg er svak for en blanding av opphakket reke og makrell/brisling. Her har man muligheten til å bli kvitt gammelt agn i frysa! Pleier som regel å la fôret stå i ei bøtte i et døgn så det virkelig får godgjort seg. Krokagnet bør være det samme som det fôres med - en halv eller hel brisling luker bort de aller minste skrubbene.
Feederfiske etter skrubbe kan til tide være svært frustrerende, ettersom fôret vil trekke til seg mange uønskede arter. Ålekvabbene kan til tider være en pest og en plage, og småhvitting og svartkutlinger kan drive en stakkar kystmeiter til vanvidd.
En 5hg's-skrubbe på undertegnede - noe som har blitt snittvekta på høstens skrubbefangst med quivertip og feeder. |
Feederfiske kan til tider være svært knallsuksess, og etter fire feederturer i høst er vi oppe i snaue 20 skrubber på land. Snittvekta har vært rundt fem hekto, mens den største har vært oppe i overkant av åtte hekto, men den beste tiden gjenstår - november og desember!
Lykke til med høstens skrubbemeite!
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett